Det begynner å bli noen år siden du tok over treneransvaret etter Dag-Eilev Fagermo. Det er egentlig smått utrolig å tenke på hvilken reise du har tatt oss Strømsgodset-supportere med på siden 2008. For stabilitet og kontinuitet var ikke akkurat begreper vi var godt kjent med før din tid. Etter Anders Jacobsen ble tvunget til å finne seg en ny arbeidsgiver i 2004, hadde Strømsgodset byttet trener fem ganger siden 1998-sesongen. Og som tidligere leder i GodsetUnionen den gang uttalte: «Dersom du tar med deg dama inn på soverommet nå – og gjør de grep som er nødvendig for å produsere et barn – har Strømsgodset sannsynligvis byttet trener før den lille arvingen feirer sin første fødselsdag».
Som du helt sikkert har skjønt, vil jeg frem til at kontrastene i klubben fra den gang til den dag i dag, er enorme. Riktignok hadde vi også den gang historien, tradisjonene og sjelen til en ærverdig klubb i norsk målestokk. Men fundamentet var et helt annet. Fundamentet var ikke-eksisterende.
Når jeg så deg sitte i Skottland foran et fullsatt presserom som Celtic-manager var det flere ting som slo meg. Ikke bare kledde du managerstilen godt der du satt med en stilren dress som selv motekongen Peter Kovacs ville applaudert i stedet for en sliten treningsdress, men du så ut til å trives godt med rollen som manager for en europeisk storklubb. Og uansett hvordan du klarer deg i Skottland, vil du for alltid ha en helt spesiell plass i hjertene til alle som er glade i Strømsgodset Idrettforening. For oss er du ikke bare en trener som tilførte klubben nye ideer og tenkemåter. For oss er du ikke bare treneren som førte SIF til sitt første seriemesterskap på 43 år. For oss er du en lidenskapelig SIF’er med en enorm vinnerskalle som for alltid vil være en legende.
For det er jeg evig takknemlig. Men mest av alt er jeg takknemlig for at du har vist lidenskapen du har vist til fansen. Og nettopp det at du har forstått at supporternes engasjement er helt avgjørende for en klubbs eksistensgrunnlag, tror jeg vil lønne seg når du nå tar over en klubb med 60.000 elleville skotter på hver eneste hjemmekamp.
Jeg tørr imidlertidig med trygghet påstå at Strømsgodset har vært like viktig for deg, som du har vært for Strømsgodset. Du fikk stabilitet og tillit som er langt fra noen selvfølge i den moderne fotballen. Da vi kjempet mot nedrykk i 2009, begynte bookmakerne allerede tidlig på vårsesongen å sette ned oddsen på at «Ronny Deila ble den første treneren som kom til å få sparken». Ikke alle sportssjefer ville med et stort glis tilbudt deg ny kontrakt bare for å stilne spekulasjonene. Jostein Flo gjorde det. Og understreket med det kanskje den største forskjellen på Strømsgodset anno 2004 det Strømsgodset vi kjenner i dag. En klubb med en tydelig filosofi og et bunnsolid fundament som gjør klubben bærekraftig uansett hvem som forsvinner ut stadionportene for siste gang. Være seg om det er deg, Stefan Johansen, eller Marcus Pedersen. Så får heller minnene fra 2009 sesongen oppsummeres i et strippestunt fra en ung og lidenskapelig trener, som skjønte at han var i ferd med å bygge opp noe stort. Noe veldig stort.
Til slutt: Takk skal du ha for reisen du har tatt oss med på, Ronny.
Takk for minnene og samtalene i baren.
Veldig mange mennesker har blitt glade i deg. Hele Drammen har blitt glad i deg.
Så får vi Unionister fordøye skuffelsen, mens vi etterhvert sakte begynner nynne på følgende strofer:
«De sa at han var altfor dristig
De sa det ble for mye tull
Ole Gunnar knakk i mai – og Perry sa bye bye
Nå feirer Ronny seriegull»
Lykke til i Celtic.