Den følelsen
1-1.
«Brun seier».
«Blått tap».
Det er slik det føles. Både for oss og for våre brune naboer.
Vegard Hansens menn har kapret 4 poeng på de to første kampene, mens David Nielsens blå arme kun har bommet og skuffet seg til ett.
Alle som har fulgt Godset de siste 10-15 årene har vært i den deilige lykkerusen der 3050 er nå. *Plystre, plystre*. Ingenting i verden kan forstyrre oss på den deilige rosa skyen vi har lagt oss godt til rette på.
Først var det stort å klare uavgjort mot serielederen i 1. divisjon. Så ble det magisk å rane til oss et uavgjort resultat mot et bra tippeligalag. I de senere årene har vi stått igjen og sunget og hyllet vårt lag etter knepne tap i Europa.
Gleden av å oppnå noe som i utgangspunktet skal være umulig er enorm. Ett poeng på vår kommunale stadion føles selvfølgelig som seier for 3050. For i en blå verden skal lillebror slås 10 av 10 ganger. Det er ikke bare noe vi sier, det er noe vi krever og forventer.
Så nå må vi dessverre gå en lang og tung uke eller måned i møte, der lillebror soler seg i glansen av en tabell som aldri juger. Resultatmessig er lillebror best i Buskerud.
Dermed kommer en oppfordring til alle blå – la de nyte det, la de hovere, la dem fortelle oss at vi kommer til å rykke ned. La dem slenge dritt. Grunnen vil jeg oppsummere med en av GodsetUnionens egne sanger: «Strømsgodset IF, du knuser hjertet mitt. Av og til så er fotball skikkelig dritt. Vi kan tape denne kampen, ikke ta poeng. Vi kommer alltid tilbake igjen.»
Kampen
26.11.14 – Dagen de fleste blå fryktet, men dypt inne ønsket velkommen. Lillebror var ferdig med barneskolen og skulle begynne på samme skole som oss. For en ferie det var. Vi gruet oss, samtidig som vi gledet oss til å kunne gi lillebror tyn, helst litt juling. Så kom første skoledag etter ferien.
Vi fikk litt juling selv. Så ikke like bra ut som vi gjorde i fjor. Hva kom nå til å skje når vi møtte lillebror i skolegården. Hadde vi tapt vårt overtak?
11.04.15 – Der var lillebror. En plagsom lillebror, som plutselig skulle utfordre oss. Ingen levnet lillebror en sjanse mot storebror. Bortsett fra lillebrors venner.
11.04.15 – Det går kun 8 minutter før lillebror slår. For et hardt slag. Ikke fysisk, men de følelsene som dukket opp innvendig når lillebror slo, kunne drive selv en følelsesløs Ivan Drago til vanvidd. Ikke bare var lillebror best på tabellen, de var per nå best i kampen også. Så nærme å tape mot 3050 hadde vi ikke vært på mange, mange år. Heldigvis så varer fotballkamper i 2×45, og i dette tilfellet mye lenger på grunn av en gulkleddkar som hadde all verdens med tid, selv om ni av ti utspill endte utenfor sidelinjene.
Mounir, Mounir, Mounir Hamoud. Mounir, Mounir, Mounir Hamoud. Etter 31. minutter sitter ballen i nota. En meget overraskende målscorer, og en meget overraskende måte å score på. Mounir scorer sjeldent, og enda sjeldnere med hodet. 1-1. Vi er et skritt lenger unna tap, et skritt nærmere den seieren vi SKAL ha.
Tida går, Forn og Sundli drøyer tid. Storflor og Kovacs kommer innpå, Forn og Sundli drøyer tid. Kovacs og Jradi bommer på store sjanser, Forn og Sundli drøyer tid. 5 minutter legges til, Forn, Sundli og Gauseth drøyer tid.
Midt i det som ser ut til å være en av Gauseth sine siste krampetrekninger blåser Svein Oddvar Moen av kampen. Det ender 1-1.
Ellevill jubel vs. uendelig dyp skuffelse.
Spillerne takker hverandre for kampen som seg hør og bør, Vegard Hansen løper rundt og klemmer spillerne som om de har rykka opp til Tippeligaen, berga plassen eller vunnet NM-gull. Jeg tipper det var eksakt det den tidligere SIF-kapteinen følte da han løp rundt på sin gamle hjemmebane. David Nielsen kan man trygt si var i andre enden av skalaen rent følelsesmessig. Skuffet, men med en viss grad av rak rygg kommer spillere og trener bort for å takke for oppmøtet. Èn mann får alltid en massiv hyllest, mannen som holdt på å snu kampen, Peter Kovacs. En annen mann møtte en pipekonsert han lite trolig hadde sett for seg før sesongen begynte. David Nielsen – hva tenkte du da? Når dine egne soldater har skuffet fansen så mye at de velger å pipe på deg?
Jeg vil ikke sette meg i en posisjon der jeg må mene så mye om laguttak eller spillestil – til det har jeg alt for stor tiltro til David og hans apparat, ikke minst på egne spillere. Men basert på de ti andre «trenerne» som sto rundt meg på stadion på lørdag var meldingene klare: «vi kunne gjort det bedre sjøl». Så David, send mail til GodsetUnionen om du har lyst på minst 3 spisser som kan score mer enn Marvin og 4 kanter som kan løpe raskere og slå bedre innlegg en Flamur, jeg vet hvem de er.
De ikke fullt så gjennomtenkte betraktningene
«Elv Firm», «Elv Classico – kampen om brakkvannet» eller «Buskerud-derbyet». Kall det hva du vil for min del. Uansett så er det viktig for fotballen at det finnes kamper som denne. Et godt gammeldags lokaloppgjør: med sjel, engasjement og ekte lidenskap. En klok mann sa en gang i tiden: «Noen tror fotball dreier seg om liv og død, jeg er veldig skuffet over den holdningen. Jeg kan forsikre dere om at fotball er mye, mye viktigere enn som så.» Gjett om han hadde rett. Det er kamper som dette den godeste Bill Shankly må ha hatt i bakhodet når han kom med det legendariske sitatet.
Mye har vært skrevet, sunget og sagt i forkant av denne kampen. Noen mener det er for mildt det som blir sagt, det er for lite hat. Andre sier det er lavmål og at hat er et sterkt ord å bruke, at GodsetUnionen må tenke på at vi er forbilder for de unge. Tro meg, GodsetUnionen tenker over det hver dag og ønsker selvfølgelig ikke å fremstå som et dårlig forbilde.
Men når man tenker seg om, er det å lage en sang om Vegard Hansen og kalle han for et null, det verste man kan si? Er å rope 3xMIF-hat så ille? I engelske lokalderbyer hagler det med ukvemsord og sanger om at de ønsker den andre part død. Setter man ting i perspektiv så er det veldig lite hat som ligger bak sanger og uttalelser både i Drammen og i 3050. Det vi ønsker er å piske opp stemningen, få folk til å grave fram den fandenivoldskheten som gjør at de synger enda høyere og enda mer underveis i kampen. Små stikk til motstander før og under kamp hører med i et lokalderby av denne sorten. De mest hardbarkede Unionisters skrekkscenario er at disse to klubbene skal bli samarbeidsklubber og begynne å selge vennskapsskjerf på kampdag. Spør du meg, noe ingen kommer til å gjøre, så svarer jeg: «Behold lidenskapen, behold stolthet for eget lag, behold den form for «hat» du har overfor den plagsomme lillebroren, behold den kjærligheten du føler for Strømsgodset. Det er viktig å legge hodet på blokka før slike kamper, dermed vil tapet være mer skuffende og igjen bidra til at man gir 100 % gjennom hele kampen.
I slutten av august braker det løs igjen. En uke med lidelse, spenning og «hat» før kamp. Min spådom er da følgende: 13.-plasserte 3050, møter 5.-plasserte Godset. Vi tar med 3 poeng hjem til Drammen etter å ha spilt og sunget ut 3050 i 2×45, pluss eventuell tilleggstid Ivar Forn ønsker å bidra til. Resultat 1-4.
Vi er blå og vi er stolte av det.