Etter å ha gjennomført et titalls uoffisielle borteturer, fant de mest ivrige ut at noe måtte gjøres.Strømsgodset IF hadde forsåvidt allerede ei supportergruppe – SIF Supporters – men det var liksom ikke helt den stilen vi ønsket oss. Alle norske fotballsupportere var jo «berg» på den tiden og vi kunne ikke være noe dårligere og navnet ble; Fugleberget. Stiftet i 1991.
Den første organiserte borteturen i regi av Fugleberget var borte mot Start i Kristiansand. Selvsagt med avreise på lørdag, slik at vi fikk i oss nok drikkevarer. Her var det selvfølgelig ingen påmeldingslister eller mulighet for kontakt pr. SMS, mail eller nett. Det var jungeltelegrafen som måtte gjøre jobben. Men bussen ble smekk full av Godsetfans. Oppgjøret endte 2-2 og vi var like interessert i å slenge dritt til Tommy Svindal Larsen (som da spilte på Start) som å støtte egne gutter. Vi var litt av en gjeng.
Siste bortekampen dette året var mot Brann i Bergen. Vi måtte vinne for å i det hele tatt ha håp om å overleve i divisjonen. Atter en gang ble bussen fyllt opp over fjellet, men det holdt selvsagt ikke. Strømsgodset rykket ned. Fugleberget tok raskt igjen medlemstallet til den offisielle supporterklubben til SIF. Vi var noe nytt i byen, på Marienlyst og tiltrakk oss alle slags type mennesker. Dog var det mest de med forkjærlighet til den britiske supporterkulturen som ble medlemmer. Vi sto på den gamle langsiden, rett bak innbytterbenkene.
Den harde kjerne av fans var på ca. 50 stykker. På gode dager kunne det dog være over 200 syngende på berget. Interessen var der og det var ikke noe problem å fylle opp en buss i midtuka når vi skulle møte Pors i Porsgrunn. Det hører selvsagt med til historien at Fugleberget fikk en flying start på livet med mange hjemmekamper i cupen 1991. Det hele ble jo som vi vet kronet med cupfinale og ny pokal til Gulskogen.
Det er store kontraster fra da – til nå. Den gangen var vi en stor kompisgjeng der alle kjente alle.Felles for oss var den genuine interessen for fotball og supporterkultur. Spesielt også våre lag fra de britiske øyer. Sang på engelsk gjorde vi også. «Vi er britiske – vi er britiske» eller «We are the boys in blue». Linjemenn fikk også gjennomgå med de treffende strofene «Put you’re flag op you’re arse». Smått fantastisk å tenke på den dag i dag. Men det var artig. Det var livet.
Fugleberget fikk utrolig mye oppmerksomhet og det var ikke mange lag i de øverste divisjonene som kunne vise til syngende fans på tribunene. Det gikk knapt ei uke mellom hver gang det sto om oss i byens aviser. Negativt eller positivt. Bare det sto noe var vi fornøyde. Bråk forekom selvsagt, men bare av den uskyldige sorten. Fugleberget gjorde på denne tiden en meget god figur på tribunen, og som takk, ga Strømsgodset alle medlemmene billetter til cupfinalen mot Rosenborg på Ullevål.
Her startet en ny æra.
Vårt første tilholdssted var Perfekt i Engene. I begynnelsen stort sett et samlingssted før avreise til bortekamper og på lørdag under tippekampene. Det var forøvrig her Strømsgodsets Tippelag kunne innkassere 12 rette tippetegn. Stor jubel og ølen rant ned. Det var snakk om rundt kr. 100.000,- i ei slunken klubbkasse. Halvliteren gikk for kr. 19,- så ølprisen kunne man leve med. Så kom Backyard som mange husker. Kort vei til stadion, uteservering og meget sentralt for de aller fleste. På 90-tallet var det også svært vanlig å drikke øl og skåle med bortelagets supportere. Totalt rommet vel Backyard 200-250 mann en vanlig kampdag og det meste gikk som regel pent for seg. Men om det var et bra tilholdssted på kampdager, ble det aldri noe skikkelig fotballpub.
I 1997 ble Fuglebeget og SIF-supporters til GodsetUnionen. Samme år tok vi bronseplass i serien og spilte ny cupfinale på Ullevål. Fikk en stor opptur på tribunene og tok det steget de aller fleste hadde ventet på. Vi var en solid gjeng i norsk målestokk med over 1200 medlemmer. Det var vel strengt tatt bare Klanen og BST som var større på den tida. For oss var det bare Klanen og Kanarifansen det var kult å måle seg mot.
Kontoret på First Hotel ble den nye stampuben vår og etter en småtrang start, ble dette etterhvert stamstedet alle hadde drømt om. Kontoret var fyllt opp med fotballdrakter, skjerf, flagg og effekter fra hele verden og ble supplert med Sky Sports, faste quiz-kvelder, tippetreff, dartkvelder, biljardkvelder, konserter etc. Endelig hadde vi lykkes med valg og drift av et stamsted. Helt til ledelsen fant ut at brakka skulle rives og gjøres om til trimrom for hotellgjestene. I etterkant ble det avholdt møter med påfølgende demonstrasjonstog og kampanjer til ingen nytte. Puben var og ble borte. Vi gjorde et nytt forsøk med Union Scene som nytt stamsted, men det ble aldri noe greie på det.
Både Drammen og GodsetUnionen har et stort potensiale. Denne websiden du nå sitter og leser på er faktisk blant byens best besøkte hjemmesider, med godt nærmere 400.000 besøk i året. Det vitner om stor interesse rundt både klubben og fansen. Til tross for flere år med solide nedturer har GodsetUnionen alltid vært «en av dem å regne med» i norsk målestokk. Svært få supporterklubber er like i Norge og GodsetUnionen blant dem som har forblitt endel av den anglofile sorten, men klare trekk mot den britiske supporterkulturen. Vi er mindre opptatt av medlemstall og kommersiell drift og mer fokusert på høyt volum og syngende fans. Fra den første dagen har vi vært opptatt av den verbale støtten vi er i stand til å gi og det er fremdeles den viktigste oppgaven til GodsetUnionen.
Å synge for Strømsgodset!