StokeRoger ringte meg opp for å høre om jeg kunne rable ned noe i forkant av 3050 matchen.
Det skulle dreie seg om lokaloppgjør. Det skulle være om før i tida, mimring osv. En svært så bitter middelaldrende kar som meg med høy panne som syntes alt var bedre før, mye bedre, sier ikke nei til mannen med den silkemyke stemmen og de gule piquet skjortene.
Når det gjelder det siste på alt var mye bedre før fronten så har Kings Arms byttet ut det deilige blyglasset i inngangsdørene og satt inn noe «hærslig glass-speil ruter». Skandale på høyden som om Globusgården skulle rives til uka.
Sjøl kommer jeg fra bydelen Åskollen, en bydel som har oppfostret mang en godsetsupporter opp igjennom om åra. Et knallhardt oppvekstmiljø. Det er vel bare bydelen der du må på et kjønnsløst døvt kjøpesenter for å kjøpe melka og brødet ditt som har flere i rekkene. Dog, mange innflyttere som har kastet seg på Godset hypen der oppe i det siste, når sant skal sies. Der har du den igjen. Starten eller begynnelsen om du vil. Jeg vokste opp på Åskollen som sagt. Som den gangen hadde flere boende bandyspillere som spilte for Drafn. Det var litt trøkk rundt krokkjeppen i byen da. Fattern vanka ofte med disse.
Dette er i perioden da menn drakk pjolter, røyka inne og spiste peanøtter fra rare glassboller til tippekampen. Som litt over gjennomsnittet interessert i fotball satt jeg alltid i stua, var med eller var på plass i vår egen. Jævlig stas for en guttunge. Husker det som det skulle ha vært i går etter som de vel kjente plingene dura rett som det var ut i stua. Kara sjekka tippelappene. Med melding som feks. «Nå tar vi toget til Mjøndalen og bestiller lapskaus på puben om dette holder seg» «Bestill drosjebil vi skal til Mjøndalen å vise oss fram» Meldingene og kommentarene haglet om hva de skulle gjøre om de vant. Damene satt på kjøkkenet og ropte inn i stua. «Nei det skal dere ikke». Selvsagt vant de ikke, mener jeg å huske, hadde vel ikke dratt uansett.
Tøfler har det alltid vært rundt meg dessverre. Poenget var uansett at det var mye kødding med de brune. Bestefaren min var tvers igjennom grønn. Han hadde ikke noe spesielt godt forhold til de brune heller. Han var på alt av bandykamper og fotball. Men aldri lenger enn til Oslo eller Sarpsborg. Hadde mange historier helt til hans død. Han sparte aldri på konfekten når det var historietime. Muttern likte selvsagt ikke dette. «Nå må du gi deg pappa» var en velkjent strofe fra henne.
Damer og footi altså.
Jeg var stolt og det kilte alltid i magen min når fortellingene spratt ut. Det var der og da jeg skjønte at dette skulle jeg ta vare på, for alltid. Jeg skulle ikke skuffe han. Ikke blei jeg rørlegger som han og heller aldri gikk jeg Hauern på ski som han hadde så store ønsker om, men her skulle jeg aldri skuffe ham, ALDRI!
Merker jeg blir sentimental og blank i øya bare å skrive akkurat disse linjene.
Til tross for at jeg husker blant hva folk hadde på seg på innflyttingsfester 20 år tilbake tid, husker jeg ikke årstallet på debut lokalmatchen min. Ringte nå rundt til statsvitere, oppadgående IT sjefer og selvutnevnte Godset- professorer. Ingen husker noen årstall, merkelig nok. Mener ganske bestemt at jeg selv ikke hadde lov å beruse meg på alkohol, men gammel nok til å reise aleine. Den første matchen var nok en treningskamp, det husker jeg uansett. Bussen fra Kings med fyllefranser og kjeledress bekledde menn og kvinner blei fylt opp til randen. Påstigning på fortauet der Snappy’s er nå. Skjerfene til meg og kompisene mine blei knyttet hardt rundt håndleddet. Det hadde vi sett de store gutta i England gjøre. Dette var bussturen du aldri ville skulle ta slutt. Det var noe magisk over dette, som falt veldig i smak. Endelig var det min tur. Når det gjelder gressteppet på Nedre Eiker stadion rundt påsketider var det aldri noe å rope hurra for, det sto i stil med det som blei gjort på tribunen den gangen. Litt knuffing og dytting husker jeg vagt kunne skje mellom hjemme og bortefans, men mest fyllerør. Det var heller dommeren som kom i fokus noen ganger der oppe. Spesielt var det Tore Hollung som skulle stå for tidens verste dømming i fotballens historie. Avisoppslag i begge avisene blei det. På forsiden, sukk, når et 20 tall godset supportere skulle ta dommeren etter kampen. Flere av de som sto i første rekke den gangen, har nå sønner jeg henger med på kamper. Rart? Overhode ikke.
Årene gikk, man fant ut hvem som skjønte seg på supporterkultur som etter vårt syn var den riktige. Den tiden bar preg at det var noe nytt i Drammen og ikke minst blant de som fulgte Strømsgodset kampene. Mannen i gata hadde ikke spesiell sans for dette. Ikke få ganger det var negative avisoppslag. Vi ga rett å slett faen i det merkelig nok.
Vi var ikke reint lite stolte vær gang det kom noe på trykk. Spesielt Nærkontakten og Min Linje var nydelig underholdning fra avisene Fremtiden og DTBB. Frem med Donald -saksa på gutterommet klipp ut og sett i skrytepermen.
Når det gjelder dagens supportere kan det rett og slett ikke sammenlignes på noen som helst måtte med det vi dreiv med den gangen. Det ville vært blodig urettferdig. For å sette det litt i perspektiv kan jeg tenke meg vi var på nivået der Nøtteberget er i dag. Skjønner? Må legge til at nå har fotball blitt så jævlig stuereint og at Godset leverer varene til gangs. Sånt trekker folk i alle samfunnslag. Fiffen og borgerskapet sin leike stue har det blitt også. Fotballen var nemlig mere for arbeidere og gutta på gulvet før i tida. Alle snakker om fotball nå om dagen. Alle.
Var i fjellet i fjor på denne tida med en kompis. Kom innom ei turisthytte. Fjellfyren som tok oss imot, sto like godt iført godset drakt langt inne på fjellet. Det var matchdag sa han. Og mange drammensere som hadde booket seg inn. Sjøl hadde han ikke vært på Marienlyst siden han hadde vært russ tidlig på 90 tallet. Typete? Overhode ikke.
Mulig noen av dere har sett filmen The Football Factory? Scenen der Millwall kommer opp av hatten i cup trekning. Nærmere den scenen går det ikke an å komme når vi sto på Kings i 91 etter å vunnet kvarten. Det var direkte sendingen på NRK sporten. Arne Scheie og en kælv fra NFF trekker oss opp mot søndagens mostander i semifinalen. Vi kunne ikke ha det bedre! Vi gikk ikke av veien for et sjøslag før tida heller.
Ellers er det litt vittig å nevne nå, ikke den gangen, da jeg hadde 25 årslag med en kompis i byen dagen før hjemmekamp mot de brune i 93. Utpå kvelden kom en type som jobba på Kings innom festligheten. Regner med at de fleste av dere har tatt feil jakke når dere skal hjem fra fest! Jeg også. Litt synd at den jakka jeg tok lå nøklene til Kings Arms, mao det var jakka hans. Dette er vel den eneste gangen i mitt liv jeg har sovet lenge utover dagen. Naboen kom og ringte på husker jeg. Vi hadde jo ikke telefon i gamle dager, vi som bodde på hybel den gangen. Det å komme i drosje ned til Kings var ikke akkurat noe jeg så frem til. Tørste folk som skulle ha pils sto klare. Ryktene hadde spredd seg. Folk hadde ventet sikkert 1 times tid. Dette blei nesten usportslig tilstander, men jeg lever fortsatt. Møkka kamp var det også.
Når det gjelder søndagens lokalderby. Skal innrømme det her å nå. Jeg har aldri nerver lenger til matcher, tja litt engang i blant da. Slutt på den tida med drøye ritualer og all verdens overtro. Sover godt om natta gjør også uansett resultat. Har ikke lenger mensen helt til onsdagen om vi ryker, men når det gjelder søndagen så er de der igjen. Merka det en god stund nå. Nerver skal ikke undervurderes.
Noe som er kjipt er at matchen går nå til søndagen å ikke en av de siste rundene. Det hadde vært noe det. Kjørt spikeren langsomt ned i 3050 kista som er på vei ned en divisjon takket være oss.. På en regnfull høstdag i oktober. Hmmmm.
Da sees vi på søndag! Legg lørdagsbarberingen til den dagen så du ser mest mulig fresh ut. Stram lissene skikkelig i skoa, få på deg noe tekstiler du føler deg ekstremt behagelig og vel i. Sett dere i vogna alle piker, gutter, gents, typer, pakk, menn, kvinner og barn. Vi skal det lille tettstedet der Crocs og lisseslips er akseptabelt. 1-2-3 Nå smeller det..
Flere tar fri på mandagen registrerer og hører jeg, lunt det. Om jeg skal det? Nei, gjorde ikke det før i tida etter kamper. Der har du den igjen og igjen og igjen.
When sunday comes!
I denne anledningen ønsker å takke alle folka som styrer med ting å tang i rundt oss Godset supportere. Stå på vilje langt utenom det vanlig. Fult på høyden med de aller beste utenlandske. Skryt kan aldri høres ofte nok.
Onkel Otto.